Pietro Mennea
28. juni 1952[1][2]
![Rediger på Wikidata](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png)
Barletta[3]
![Rediger på Wikidata](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png)
Roma[3]
![Rediger på Wikidata](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png)
- Medlem av Europaparlamentet (Femte europaparlament, Italia, 1999–2004)
Universitetet i Salerno
Universitetet i Chieti
Democrazia è Libertà – La Margherita
Pietro Paolo Mennea (født 28. juni 1952 i Barletta, død 21. mars 2013[5]) var en italiensk friidrettsutøver. I 17 år innehadde han verdensrekorden på 200 meter.
Mennea begynte den internasjonale karrieren da han var med på Italias bronselag på 4x100 meter stafett under EM 1971 i Helsingfors. Under OL 1972 i München tok han bronsemedaljen på 200 meter.
To år senere vant han gull på 200 meter under EM i Roma. I tillegg tok han sølv på både 100 meter og på kortstafetten. Etter å ha vært skadet deler av sesongen 1976, bestemte han seg for ikke å delta i OL. Etter innstendige oppfordringer valgte han likevel å delta. Resultatet ble fjerdeplass på 200 meter og 4 x 100 m stafett. Under EM 1978 i Praha tok han gull på både 100 og 200 meter.
I 1979 deltok Mennea i studentverdensmesterskapet i Mexico by. Vinnertiden på 19,72 var ny verdensrekord. Denne rekorden ble stående i hele 17 år, inntil Michael Johnson forbedret den under OL 1996 i Atlanta. Verdensrekordinnehaveren var blant favorittene til OL 1980 i Moskva, spesielt på grunn av USAs boikott. I finalen på 200 meter slo Mennea skotten Allan Wells med tre hundredels sekunder, og ble olympisk mester.
Etter OL-gullet la Mennea opp for å bruke mer tid på studier. Han gjorde imidlertid snart comeback, og tok bronse under VM 1983 i Helsingfors. Under OL 1984 i Los Angeles var Mennea den første idrettsutøveren som hadde deltatt i fire finaler på rad på 200 meter. Han kom på sjuendeplass.
Etter å ha lagt opp en gang til gjorde han nok et comeback: Under OL 1988 i Seoul ble han slått ut i forsøkene på 200 meter. Fra 1999 til 2004 var Pietro Mennea representant i Europaparlamentet.
OL-medaljer
1980
Moskva - Gull i friidrett, 200 meter menn
Italia
1972
München - Bronse i friidrett, 200 meter menn
Italia
1980
Moskva - Bronse i friidrett, 4 x 400 m stafett menn
Italia
Referanser
- ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 6512[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Pietro Paolo Mennea, Find a Grave-ID 107034960, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Olympedia[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Italian National Olympic Committee honored athlete ID 108482[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.dagbladet.no/2013/03/21/sport/friidrett/pietro_mennea/26318197/
Eksterne lenker
- (it) Offisielt nettsted
- (en) Pietro Mennea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Pietro Mennea hos Europaparlamentet
- (de) Pietro Mennea – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Pietro Mennea – Olympics.com
- (en) Pietro Mennea – Olympic.org
- (en) Pietro Mennea – Olympedia
- (it) Pietro Mennea – Italias olympiske komité
- (en) Pietro Mennea – World Athletics
- (it) Pietro Mennea – FIDAL
- (en) Pietro Mennea – Track and Field Statistics
- v
- d
- r
![De olympiske ringer](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Olympic_rings_without_rims.svg/50px-Olympic_rings_without_rims.svg.png)
- 1900: John Tewksbury
- 1904: Archie Hahn
- 1908: Bobby Kerr
- 1912: Ralph Craig
- 1920: Allen Woodring
- 1924: Jackson Scholz
- 1928: Percy Williams
- 1932: Eddie Tolan
- 1936: Jesse Owens
- 1948: Mel Patton
- 1952: Andy Stanfield
- 1956: Bobby Morrow
- 1960: Livio Berruti
- 1964: Henry Carr
- 1968: Tommie Smith
- 1972: Valerij Borzov
- 1976: Don Quarrie
- 1980: Pietro Mennea
- 1984: Carl Lewis
- 1988: Joe DeLoach
- 1992: Mike Marsh
- 1996: Michael Johnson
- 2000: Kostas Kenteris
- 2004: Shawn Crawford
- 2008: Usain Bolt
- 2012: Usain Bolt
- 2016: Usain Bolt
- 2020: Andre De Grasse